Pietro Querini var en venetiansk adels– og handelsmann som i 1432 strandet på Sandøya utenfor Røst. Han og elleve av mannskapet på totalt 68 personer overlevde, og ble pleiet tilbake til livet av røstværingene. Etter tre måneder på Røst reiste Querini tilbake til Venezia, der han og mannskapet skrev ned sine beretninger. Disse har stor kulturhistorisk verdi. Querinis beretning oppbevares i dag i Bibblioteca Apostolica i Vatikanet. I Marka, ved flyplassen finnes tuftene etter det man antar var en stavkirke fra middelalderen. Kanskje var det denne kirken Querini beskrev i beretningen?

"Det var hundre og tjue sjeler som bodde på øya, og til påske var det syttito som mottok nattverden og bekjente seg som fromme og troende katolikker."

"De er (som jeg før har nevnt) de frommeste kristne, og på helligdagene unnlater de aldri å gå til messe. I kirken kneler de alltid når de ber, og det hender aldri at de mumler besvergelser eller forbanner helgener, eller nevner djevelens navn. Når en slektning dør, holder hustruene på mennenes begravelsesdag en stor sammenkomst for alle naboene, som etter skikk og evne kler seg i praktfulle og dyrebare klær. Den avdødes hustru kler seg i sin fineste og kjæreste stas og serverer gjestene mens hun ofte minner dem på at de må være glade for den avdødes sjelefreds skyld. De overholder alltid fasten på de bestemte dager, og alle festdagene som kommer i løpet av året, helligholdes med kristelig fromhet."

Fra Helge A. Wold, “Querinis reise, historier om en historie” Stamsund, Orkana 2004