Pietro Querini var en venetiansk adels– og handelsmann som i 1432 strandet på Sandøya utenfor Røst. Han og elleve av mannskapet på totalt 68 personer overlevde, og ble pleiet tilbake til livet av røstværingene. Etter tre måneder på Røst reiste Querini tilbake til Venezia, der han og mannskapet skrev ned sine beretninger.
Kan det være at han fikk losji nettopp her på Skau, siden gården skal ha vært en av de mest velstående på Røst?       

"Deres boliger er runde og laget av tre. De har bare en lysåpning midt oppe under    takhvelvingen. Om vinteren er det så uutholdelig kaldt at de dekker åpningen med veldige fiskeskinn, som er tilberedt slik at de slipper gjennom mye lys. De bruker tykke ullklær fra London og andre steder, skinn bruker de lite eller ingenting av. For å venne barna til kulden og gjøre dem i stand til å tåle den bedre, tar de sine nyfødte når de er fire dager gamle og legger dem nakne under gluggen, fjerner fiskeskinnet, og lar snøen falle på dem.» «De barna som overlever barndommen, er så herdet og vant til kulden at de som voksne bryr seg lite eller ingenting om den.»
(fra Querinis beretning)

«På denne øya er det tolv små hus med omtrent hundre og tjue munner, mesteparten   fiskere. De er av naturen begavet med evnen til å lage båter, bøtter, kar, kurver og nett av alle slag, og andre ting som de trenger for å utøve sitt yrke.»
(fra mannskapets beretning)

Helge A. Wold, Querinis reise, historier om en historie, Stamsund, Orkana forlag, 2004