![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
Det finnes mange avtrykk etter fortidsmennesker i Lofoten – og i Røst-arkipelet er det flere spor etter tidligere bosetning på de ubebodde øyene. Arkeolog Leif Erik Narmo som har forsket på samiske spor i Lofoten, forteller at bygningstypen langhus tilhørte germanske, norrøne bosetninger mens gammetufter er samiske – oppsummeringen er i henhold til en forskningshistorisk tradisjon om disse hustuftene. Men hvorvidt folk som bebodde disse boligtypene i sin tid hadde noen egenoppfatning av etnisitet, kan man ikke si noe om.
Hyttebukta har samiske spor
I Røst-arkipelet løfter Narmo frem Hyttebukta, også kalt Grindteigen, på Vedøya som et sted med samiske spor som han omtaler som ”eksempel på tidlig bosetning i den samiske fangstmarka.” Her er det registrert 26 hustufter på varierende høyder over havet – på strandterrasser mellom ca seks og ca elleve moh. I bukta er det også andre kulturminner, som steingjerder for sanking av dyr og fuglefangerhytter.
Samisk fellesgamme eller langhus?
De fleste av tuftene er groptufter med innvendige mål 4.5 m x 3.5 m og disse er datert til 2900 til 2600 f. Kr. Her finnes også tre tufter etter grophus som er betraktelig større enn de andre, helt opp til 10 m x 9 m. Disse er fra tidlig metalltid, ca 1900 til 1500 f. Kr. Ei av tuftene er ei rund gammetuft som har en diameter på fire meter og med en halvannen meter tjukk jordvold rundt. Dateringen av denne tufta er slutten av tidlig metalltid, altså fra 520 til 190 f. Kr. Det finnes også tufter som tidligere har blitt tolket som flere groptufter tett inntil hverandre. Narmo mener det er grunn til å omvurdere dette til å kunne være flere rom på rad i et norrønt langhus, eller kanskje aller helst rester etter ei samisk fellesgamme slik de er funnet i Lofoten og Vesterålen.
Bolig og fjøs i samme bygning
Fellesgammene har nemlig bolig og fjøs i samme bygning, og boligdelen og fjøsdelen er skilt med en midtgang. Både størrelse og rominndeling indikerer at dette kan stemme.
Kulturminneplanen for Lofoten fremhever Vedøya blant annet fordi tuftene underbygger en sammenhengende sekvens som viser utvikling fra dype rektangulære grophus fra steinalderen, via grunt nedgravde grophus i tidlig metalltid og runde gammetufter rundt år 0. Langs dagens strand på Vedøya er det også registrert minst 14 båtstøer og ei steinkai.
Vedøya ligger en kort båttur fra Røstlandet.
https://no.wikipedia.org/wiki/Samer
Tekst: fra Elisabeth Johansen / John Roald Pettersen
LOFOTEN – en kulturminneguide. Orkana 2018
Kilde:
Narmo, Lars Erik: Germansk fangstmark og samisk bosetning. Bårjås 2006
llustrasjon: Elisabeth Johansen