I mai fyller de båtene med fisk, og fører dem rundt i kongeriket Danmark, det vil si Sverige, Danmark og Norge som alle er underlagt kongen av Danmark. Her bytter de fisken i lærvarer, klær, jern, belgfrukter og andre ting som de mangler.

De har ikke annet enn fisk å oppholde livet med, for i dette fjerne strøk er det ikke mulig å dyrke noe.

Fra Pietro Querinis og mannskapets beretninger fra Røst-oppholdet 1432

Korn var den viktigste byttevaren for fisken i Bergen, og det utviklet seg en form for trekanthandel. Hanseatiske skip førte korn, mel og øl fra Østersjø-havnene til Bergen. Fra Bergen førte skipene tørrfisk til England eller Flandern. Fra England og Flandern ble det utført ullkleder tilbake til Østersjøhavnene.     

Urter og krydder

Men det var også en rekke andre varer å få hånd om i Bergen. Noen eksempler er krydder og tørket frukt som kom til Flandern og England med skip fra blant annet Venezia og Genova, finere kleder, glassartikler og vin. Fra andre deler av Skandinavia og Grønland kom også noen luksusvarer slik som skinn, pelser og hvalrosstann.

Gårdshauger på Røst

På Røst finnes det en rekke gårdshauger, bosetningsrester som har blitt bygget opp som store forhøyninger i landskapet over hundrevis av år. I flere av gårdshaugene er det funnet luksusgjenstander som tyder på tidlig og innbringende handel. Blant annet er det funnet en siselert gullring på gården Skau. En pent utskåret sjakkbrikke i hvalrosstann er funnet i gårdshaugen på Ystnes. Denne stammer fra middelalderen og hvalrosstann var en av de viktigste handelsvarene fra Grønland. Det kan godt tenkes at den er laget i en av de mange håndverksbodene som fantes i Bergen på den tiden.

Økning i import

Undersøkelser fra Vågar, handelssetet ved Kabelvåg i Vågan, tyder på at utvikling fra et mer sesongmessig fiskevær til mer bymessig bebyggelse og funksjoner, skjedde i perioden rundt 1200–1400. Funn i nordnorske gårdshauger viser også en tydelig økning av importvarer fra 1200-tallet av. Det tyder på økt handel med tørrfisk, som var såpass profitabel at man flere steder kunne anskaffe dyre importvarer.

Stor tetthet av gårdshauger

Kulturminneplanen på Røst fremhever at det er en bemerkelsesverdig tetthet av gårdshauger på Røst.  Povl Simonsen omtaler disse gårdshaugene i boka si om fornminner nord for Polarsirkelen og fra Røst løfter han spesielt fram Skau. Den er avgravd slik den ligger nå,  men var opprinnelig 40x40 meter stor og tre meter høy. De utallige kulturlagene inneholder bygningstømmer, steinbrolegninger, gjødseldynger, svart kulturjord, dyrebein, fiskebein, mange redskaper og fragmenter av redskaper for å nevne noe. I følge Simonsen har det vært ubrutt bosetning fra 850 e Kr. til 1850 på denne gårdshaugen. Dungen ligger sju meter over havet og Simonsen mener at angst for springflo og stormflo gjorde at røstværingene bygde oppover på denne måten på kunstige hauger.

Foruten Skau og Brasen, er det også gårdshauger i Ystnes,  Meland,  Grav, Nesset, en mulig gårdshaug i Klakken, og ute i fuglefjellene er det gårdshauger på Storfjellet, Sand og på Husan.

Endrete priser på tørrfisk

Pestens herjinger hadde stor betydning for bosetning og handel i Norge. Det var mer enn 20 pestutbrudd i perioden 1349–1654, med Svartedauden som det mest kjente. Disse stadige utbruddene førte til mange ødegårder. På Røst ser det ut til at gårdene på fjelløya Storfjellet ble forlatt på 1300-tallet. Røst var nok også utsatt for smitte på tross av sin isolerte beliggenhet. Det var nok mer enn handelsvarer som kunne føres hjem igjen etter handel med innlandet og Bergen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen#Sult_og_svartedaud

På grunn av mindre produksjon og en gradvis økende etterspørsel, steg prisen på tørrfisk sammenlignet med korn markert i perioden 1350–1500. Dette passer med inntrykket fra funnene i gårdshaugene, økte priser ga grunnlag for flere importvarer. Når man kommer til 1577 er den totale tørrfiskeksporten beregnet til rundt 2000 tonn, det samme kvantumet som ble sendt til England på tidlig 1300-tall. Men nå gikk nesten hele eksporten av norsk tørrfisk til de tyske hansabyene.

Handel fra Bergen

Det var også i denne perioden at det vi kjenner som den nordnorske jektefarten eller bygdefarsystemet, tok til for alvor. Handelen fra Bergen besto. Men den innenlandske kjøpmannstanden ble såpass svekket at det gradvis ble nordlendingene selv som begynte å frakte fisken til Bergen fremfor at handelsmenn sørfra hentet fisken i Lofoten.


Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes:
Tørrfisk – kystkultur, kokekunst, Querini og Elisabeth Johansen / John Roald Pettersen:
LOFOTEN – en kulturminneguide. Orkana 2018

Kilder:
Nielssen, Alf Ragnar. (red.) (2014) “Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk” i Norges fiskeri og kysthistorie. Bind 1. Bergen: Fagbokforlaget
Simonsen, Povl. (1991) Fortidsminner nord for polarsirkelen. Oslo: Universitetsforlaget

Illustrasjoner:
Det er gårdshauger flere steder på Røst, og det var ikke uvanlig å grave jordkjellere inn i haugene. Foto: Einar Stamnes
Transport av tørrfisk i hansatiden. Fra Tande, Thorvald sr. og Tande Thorvald jr.: Norges Tørrfisknærings Historie. Norges Tørrfiskeksportørers Landsforening. 1986.
Sjakkbrikke i hvalrostann funnet i gårdshaug på Røst.
Foto: Tromsø Museum – Universitetsmuseet