Italia har lenge vært det viktigste markedet for tørrfisk fra Røst. Men den direkte kontakten mellom Røst og Italia er et relativt nytt fenomen. Lenge gikk eksporten via Bergen. Utover på 1800-tallet hadde nordnorske firmaer dukket opp og de gjorde seg stadig mer gjeldende.
Tørrfiskeksport fra Lofoten
J.M Johansen i Stamsund, Berg og Sønner i Svolvær, H. Sverdrup på Reine og J.M. Langaas i Sund ble blant flere velkjente navn. Eksporten foregikk overraskende lenge fra Bergen. En viktig grunn var tørrfiskvrakingen og den kompetanse som krevdes. Å vrake fisken betyr å kvalitetssortere den etter størrelse og spesielle kriterier. Det var viktig å både kjenne ulike kvaliteter og de ulike markeders preferanser.
Bergen
I Bergen var det lang tradisjon for tørrfiskvraking utført av tørrfiskvrakere, såkalte geseller. Som presten og historikeren Olaus Magnus skriver i 1555 i sin beretning om de nordiske folk:
Denna fisk från Bergen er dock icke av en och samme sort, utan har olika värde efter sin storlek och godhet.
Mange kvaliteter
I Bergen ble det etter hvert operert med rundt 30 kvaliteter for tørrfisk. I dag sorterer tørrfiskvrakerne på Røst i 20 kategorier.
På lik linje med andre høyt ansette matvarer har tørrfisken årgangsvariasjoner, avhengig av en rekke faktorer. Været under tørkingen spiller en hovedrolle, men også skreiens næring før fangst, fangstmetode og produksjonen før henging virker inn.
Regn og frost
Fisken henges slik at ryggen vender mot den mest fuktige vindretningen, slik at tørken blir god nok. Tørrfisken er også veldig følsom for frost, særlig tidlig i tørkeprosessen. Det er alltid en stor spenning rundt hvordan årgangen skal bli.
Tørrfiskvraker fra Bergen
Væreieren i Sund i Lofoten, Johan Langaas, greide tidlig på 1900-tallet å bryte eksportmonopolet til Bergen. Han fikk tak i en tørrfiskvraker fra Bergen som så begynte å lære folk opp i kunsten. Slik opplæring var den spede begynnelse for tørrfiskvrakingen i Lofoten, en vesentlig forutsetning for den senere direkteeksporten fra Lofoten.
https://no.wikipedia.org/wiki/Bryggen_i_Bergen
Nye lover
I 1937 ble Klippfiskloven, som regulerte eksporten av klippfisk, også utvidet til å gjelde tørrfisk. Samme år ble NTL, Norges tørrfiskeksportørers landsforening, stiftet og eksportlisensen ble da knyttet til medlemskap her. Lenge dominerte bergensfirmaene, først i 1985 måtte de frasi seg reserverte plasser i styret.
Først midt på 1960-tallet fikk et firma fra Røst, AS Glea, medlemskap i NTL og eksportrett.
Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes
Tørrfisk kystkultur, kokekunst, Querini Orkana 2018
Kilder:
Berge, Geir. (1996) Tørrfisk. Thi handlet du red’lig og tørket din fisk. Stamsund: Orkana Forlag
Gjertsen, Georg. (1949) Våre fisketilvirkere i Lofoten og Vesterålen. Stokmarknes: Stokmarknes Aktietrykkeri.
Magnus, Olaus. (ny utgave 2010) Historien om de nordiska folken. Hedemora: Michalisgillet og Gidlunds förlag.
Tande, Thorvald sr. og Thorvald Tande jr. (1986) Norsk tørrfisknærings historie. Norges tørrfiskeksportørers forening
Illustrasjoner:
Fra Bryggen i Bergen. Foto: Andreas B. Wilse / Wikipedia CC BY 2.0.
Gammelt handelsfartøy og tørrfisk, fra Olaus Magnus
Opplasting av tørrfisk, foto: Nordlandsmuseet
Vraking av tørrfisk på Røst i dag; vrakerne Ansgar Pedersen og Line Evjen,
foto: Kjell Ove Storvik
Film: Kjell Ove Storvik
https://vimeo.com/230804378