Koordinatene er breddegrad, lengdegrad i desimalgrader (WGS 84).

  1. 67.52832199837397, 12.12625394940181
  2. 67.41051176616274, 11.874041893535011
  3. 67.4252553406895, 11.880904978257941
  4. 67.52529660108688, 12.08547400929277
  5. 67.51950424391943, 12.130068738254977
  6. 67.50725214532093, 12.068013227593783
  7. 67.50227285275, 12.080694068894319
  8. 67.52694317669297, 12.137830219339492
  9. 67.52873210126387, 12.129097605715033
  10. 67.50802666594585, 12.076553426023544
  11. 67.5058682411507, 12.078192006576986
  12. 67.505804, 12.078177
  13. 67.5073590849653, 12.065177546083532
  14. 67.5072785748648, 12.072763304188811
  15. 67.50935237711703, 12.084637338175526
  16. 67.52692046439114, 12.134788805058633
  17. 67.51753216360989, 12.114710460726673
  18. 67.51505322277606, 12.082958118237343
  19. 67.51502576627564, 12.099781326266452
  20. 67.505771, 12.07731
  21. 67.50612966053433, 12.074917466341276
  22. 67.50584628839933, 12.077602087666037
  23. 67.50960623233921, 12.109119129424357
  24. 67.50991005034938, 12.110892708962865
  25. 67.50984986084315, 12.110492813758242
  26. 67.48222028970501, 12.019300598732787
  27. 67.50612966053433, 12.074917466341276
  28. 67.51821718743378, 12.117007802757826
  29. 67.50877989943199, 12.082291183611119
  30. 67.50965570742511, 12.085232486232371
  31. 67.41091917675902, 11.875391820160075
  32. 67.50747567905728, 12.083485264227988
  33. 67.50577296093608, 12.077057237500298
  34. 67.50910483874873, 12.088263145337805
  35. 67.505863, 12.072722
  36. 67.50604425396014, 12.079235275154714
  37. 67.48022216035997, 12.008046984666409
  38. 67.5318869981918, 12.099937170311923
  39. 67.51513468914455, 12.08493518828732
  40. 67.51744915143591, 12.117782592761163
  41. 67.51741550904742, 12.11193323135376
  42. 67.50889100258605, 12.087050778985486
  43. 67.52603047616184, 12.116234813860393
  44. 67.51778494222596, 12.11458943929938
  45. 67.51726788010984, 12.11567770245449
  46. 67.51791345482529, 12.115440285221894
  47. 67.50912640995175, 12.08772709457594
  48. 67.507714, 12.081874
  49. 67.505771, 12.07731
  50. 67.52902744666709, 12.127879941477193
  51. 67.45048282343647, 11.911102435671523
  52. 67.50080053265681, 12.066739503161816
  53. 67.51849821684506, 12.130003281418027
  54. 67.520036, 12.132255
  55. 67.5071178091331, 12.069237539290157
  56. 67.511252, 12.083094
  57. 67.514288, 12.075469
  58. 67.50852249091419, 12.07791373200564
  59. 67.50738279813508, 12.083240342945007
  60. 67.50838671719423, 12.077734199854604
  61. 67.5256, 12.134419
  62. 67.507636, 12.068234
  63. 67.52708349203935, 12.106192223194057
  64. 67.52193399694453, 12.139066008195858
  65. 67.50835088360375, 12.07496526545674
  66. 67.51511350583986, 12.10016587363475
  67. 67.5084730850169, 12.076840210316163
  68. 67.52464956800205, 12.139828256617875
  69. 67.51741140631233, 12.11193323135376
  70. 67.51467221321533, 12.099594896243843
  71. 67.51759453780637, 12.118640550750229
  72. 67.50741914078027, 12.080068588256836
  73. 67.51010676319177, 12.179621229057846
  74. 67.50569520315605, 12.074446678161621
  75. 67.50581013622825, 12.077064514160156
  76. 67.51287280378813, 12.067245055880624
  77. 67.52525087565013, 12.085421304329298
  78. 67.5163461212024, 12.121461457003559
  79. 67.45098963011195, 11.9128822505199
  80. 67.52504790935664, 12.138591042784377
  81. 67.52569397993948, 12.137111791688762
  82. 67.52428586382656, 12.107739075650498
  83. 67.50025392834074, 12.072671890258778
  84. 67.50523530174829, 12.076095777853663
  85. 67.50973479916418, 12.10931479254714
  86. 67.5172930024261, 12.115247615469684
  87. 67.48387735241747, 12.017714015599713
  88. 67.50698295954241, 12.071960160079946
  89. 67.518296, 12.096267
  90. 67.524461, 12.10574
  91. 67.50943714405636, 12.109510948538968
  92. 67.526949, 12.127019
  93. 67.5049239857241, 12.071401874529215
  • Side fra Bartolomeo Scappis kokebok

    © www.wikipedia.org

  • Side fra Bartolomeo Scappis kokebok

    © www.wikipedia.org

  • Fritert tørrfisk med bitter appelsinsaus

    © Foto: Kjell Ove Storvik

  • Pieter Bruegel / Pieter van der Heyden: The Elder?

    © www.metmuseum.no

  • Fra Max Rumpolt: Ein new Kochbook

    © www.wikipedia.org

Tørrfisk som handelsvare 1000–1500

Skreifisket i Lofoten har lang historie. Så store ressurser lett tilgjengelig ville folk snart vite å gjøre seg nytte av, og å tørke fisken er den beste og mest effektive måten å bevare store mengder av en slik matressurs på. 1000-tallet regnes som perioden da tørrfisken virkelig slo igjennom som internasjonal handelsvare før var nok tørrfisken mer brukt som proviant og handelsvare høvdingsetene imellom.

Fra Grettirs saga

Fra tidlig på 1000-tallet får vi også et interessant innblikk i lofotfiske og frakt av tørrfisk: Grettir Saga forteller om islendingen Grettir Åsmundarsson. Han bodde noen vintre hos lendmannen Torfinn på Haramsøy på Møre og handelsmannen Torkjel i Salten. Begge hadde de handelsskip som handlet tørrfisk i Vágar i Lofoten, og Torkjel fra Steigen hadde et skip som han lot føre til England med varer. Det var sannsynligvis i løpet av 1100–1200-tallet at Vágar, dagens Storvågan nær Kabelvåg, utviklet seg til å bli å bli en mer organisert kjøpstad, det første virkelige bysamfunnet i Nord-Norge.

England var hovedmarkedet

England var lenge hovedmarkedet for norsk tørrfisk. Selv om enkelte drev handel direkte med England, gikk mesteparten via Trondheim og Bergen. Handelen til England foregikk etter hvert i hovedsak på engelske og tyske skip, kun et mindretall var norske. De tyske hanseatenes tilstedeværelse i Norge økte jevnt og trutt, i Tønsberg, Oslo og Bergen, men ikke uten stridigheter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hansaforbundet

I 1294 ble det inngått forlik mellom den norske kongemakten og de tyske kjøpmennene. Dette var svært gunstig for hansabyene, som nå fikk rett til fri handel i norske byer. Omkring 1300 var hanseatene blitt den dominerende eksportøren fra Norge, i eksporten til England og til Tyskland og også Vest-Europa. Bergen var nå blitt Norges viktigste eksporthavn for tørrfisk. Rundt 1360 ble Det tyske kontor i Bergen opprettet.

Handel med England

De eldste kildene til hvor omfattende handelen til England var, finnes i tollrullene til de østengelske byene Ravense, King’s Hull og Boston fra tidlig 1300-tall. Det kommer frem at hovedproduktet i eksport fra Norge til England var tørrfisk, faktisk er det beregnet at den utgjorde 82 prosent av eksportverdiene, med rundt 2000 tonn tørrfisk eksportert årlig, av rundt 3000 tonn totalt. Tørrfisken ble tidlig et kjent produkt i England, Flandern og de tyske områdene.

Retter med eksotiske krydder

Retter som har vært nedskrevet, og som vi derfor kjenner til, er ofte beregnet på de mer velstående og inneholder ofte kostbare ingredienser som eksotiske krydder.

Etterspørselen etter tørrfisk skulle få en oppgang over hele Europa på grunn av reglene for faste samt en økende bybefolkning. I fastetiden frem mot påske og på fredager gjennom hele året ble det forbud mot å spise kjøtt. Fisk, derimot, var tillatt.

Historiske tørrfiskoppskrifter

Stokkfisken tørker de for sol og vind uten salt og fordi det er en fisk med lite fet væske, blir den hard som ved. Når de vil spise den, banker de den med baksiden av en øks, som gjør den trådaktig lik sener, deretter tilføres smør og krydder for å gi den smak. Det er en handelsvare av uvurderlig betydning på Tysklands hav.

Fra Querinis og mannskapets beretning fra deres opphold på Røst 1432

Torsk, som bacalà eller stoccafisso, begynner å dukke opp i oppskrifter i det italienske kjøkkenet etter kirkemøtet i Trent (1545–1563), der blant maten som ble fortært, også var tørrfisk. Bakgrunnen for kirkemøtet var den protestantiske reformasjonen og behovet for moralsk og administrativ reform i kirken. Møtet ble utgangspunkt for en motreformasjon. Her ble det innført nye generelle religiøse og etiske prinsipper, og et nytt prinsipp vedrørende måltider: å spise mager mat. Mangiar di magro ble innført til å gjelde spesielle anledninger og også spesielt ukedagen fredag. Forpliktelsen til å følge dette i den katolske verden, innebar å utvikle et kjøkken spesielt basert på fisk, og her inngikk tørrfisken.

Med renessansen kom flere kokebøker med nye oppskrifter, men måten å lage mat på forble inspirert av middelalderkjøkkenet, med blanding av det søte og salte.

En oppskrift brukt i Vatikanet

I 1570 ga Bartolomeo Scappi, hemmelig kokk for pave Pius V, ut sin Opera di Bartolomeo Scappi, M. dellarte de cucinare, divisa in sei libri – en kokebok i seks deler. Forfatterne av TØRRFISK kystkultur, kokekunst, Querini har utarbeidet en oppskrift basert på hvordan Scappi beskriver retten; stekt tørrfisk med en bitter appelsinsaus og sennep.

Bartholomeo Scappis rett: Fritert tørrfisk med bitter appelsinsaus

500 g vannet skinn- og beinfri tørrfisk
2 appelsiner
1 sjalottløk
1 ss honning
2 ss grov søt sennep
2 ss hvetemel
1 ts salt
½ ts pepper

Skjær av appelsinskallet, unngå å få med de hvite bitterstoffene. Kok opp appelsinskallet i usaltet vann, og la trekke i ca 5 minutter. Ta opp skallet og finhakk det.

Press de to appelsinene. Finhakk sjalottløken. Kok opp saften og skallet fra appelsinene sammen med sjalolottløken og la småkoke på svak varme i ca 5 minutter.

Ha i honning og sennep og visp sammen ingrediensene.

Skjær tørrfisken i tommeltykke skiver, tørk den godt og vend i hvetemel med salt og pepper. Stek fisken i nøytral olje, ca 3 minutter på hver side – eller frityrstek den på ca 160 *C til den har fått gyllen farge, ca 3minutter.

La oljen renne av og hell sausen over fiskestykkene før servering.


Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes (red.)
TØRRFISK– kystkultur, kokekunst, Querini. Orkana 2018

Kilder:
Holm-Olsen, Ludvig (Oversetter). (1994) Grettes Saga. I Norrøn Saga. Bind 5. Oslo: Aschehoug
Nielssen, Alf Ragnar. (red.) (2014) “Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk” i Norges fiskeri og kysthistorie. Bind 1. Bergen: Fagbokforlaget
Sawyer, Birgit og Peter. (1993) Medieval Scandinavia. Minneapolis: University of Minnesota Press
Wold, Helge A. (2004) Querinis reise / Il viaggio di Querini, Stamsund: Orkana

Illustrasjoner:
Sider fra Bartolomeo Scappis kokebok, fra Bartolomeo Scappi. www.wikipedia.org
Fritert tørrfisk med bitter appelsinsaus, foto: Kjell Ove Storvik
Pieter Bruegel / Pieter van der Heyden: The Elder’s Thin Kitchen (1596). A man hammering stockfish. www.metmuseum.no
Sider fra Max Rumpolt: Ein new Kochbook, fra www.wikipedia.org

kart.opplevrost.no